Vera Rubicon

Vera Rubicon

Skriver om verdens tøffeste Leon!

...og vår situasjon med Jacobsen syndrom, Paris-Trousseau syndrom, Cerebral Parese, hjerneblødning og det å være mamma til et funksjonshemmet barn.

Maria som nyfødt

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Sun, April 15, 2012 13:52:15
Her er Maria omtrent 2 minutter gammel, og Knut-Henrik filmer hvordan hun blir stelt og undersøkt i den aller første tiden av livet hennes. Han holder til og med kameraet og filmer mens han klipper navlestrengen.
Jeg ligger på operasjonsbordet og blir sydd igjen, og har bare så vidt fått et lite glimt av min nyfødte datter.



  • Comments(2)//blog.verarubicon.com/#post378

Maria Rubicon

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Wed, January 11, 2012 17:52:26
Vår lille prinsesse ble født 5. januar 2012 på Rikshospitalet.
Hun veide 3155 gram og var 49 cm.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post359

5. januar 2012 - Fødselen

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Wed, January 11, 2012 16:02:25
Jeg sov omtrent to timer natt til femte januar. Følelsene mine kunne sammenlignes med alle mine barndoms spenninger før julaften, bursdager og ferieturer ganger 2 millioner! I tillegg var jeg kjempe nervøs og gruet meg noe veldig for selve inngrepet, og for om det skulle være noe galt med babyen.

Knut-Henrik og jeg ankom Rikshospitalet klokken syv om morgningen denne dagen, og alt med lagt til rette for før operasjonen. Leon var hjemme sammen med bestemor og ante fred og ingen fare.
Det ble noe ventetid og Knut-Henrik ble sulten. Både jeg og jordmor oppfordret han til å gå ned i kiosken for å kjøpe seg noe mat, da det fortsatt var noe ventetid før det ble min tur på operasjonsstua. Selvfølgelig måtte Knut-Henrik somle litt og innen han var tilbake igjen, var jeg allerede på vei til operasjon! Jeg fikk litt panikk, for at han skulle komme for sent! Og tenkte at dette var jo typisk! Men jordmor gikk tilbake for å finne han, og de kom tilbake tidsnok. Knut-Henrik iført grønne operasjonsklær og fryktelig spent.

Jeg var så redd! Minnene om keisersnittet da Leon ble født har preget meg de siste tre årene. For meg var dette noe av det verste jeg har vært med på. Redselen for at babyen i magen var død og det å være våken mens noen skjærer i kroppen min. Og nå skulle jeg gå igjennom det samme en gang til.. Og denne gangen har jeg vært klar over dette så lenge jeg har vært gravid.

Jeg satt på operasjonsbordet med Knut-Henrik foran meg da legen skulle sette spinalbedøvelse i ryggen min. Knuter'n prøvde å berolige meg og stryke meg på låret der jeg satt skrekkslagen. Selvfølgelig klarte legen å glippe sprøyten, slik at jeg kjente det rant varmt nedover ryggen min. Dette resulterte i at han måtte sette ekstra bedøvelse, noe som viste seg å være i litt i overkant mye. Jeg ble bedøvet i hele kroppen, til og med hodet ble numment og rart.

Kirurgene begynte å skjære i meg og det tok ikke lang tid før de sa at nå kommer babyen! Knut-Henrik reiste seg opp fra der han satt ved hodet mitt og fikk se hvordan babyen ble dratt ut av magen min. En stor og flott jente som skrek høyt!
Jeg fikk bare så vidt et lite glimt av henne før hun ble tatt med til rommet ved siden av der en barnelege skulle undersøke henne. Knut-Henrik fikk bli med og så på hvordan de tørket,stelte og undersøkte henne. Han fikk også klippe navlestrengen. Alt dette mens han holdt et videokamera i hånden for å kunne vise meg senere.
Jeg fikk nemlig et videokamera i julegave av min fantastiske mann, for å kunne filme akkurat dette og alle fremtidige begivenheter med våre to barn.

Knut-Henrik kom inn igjen med babyen mens jeg ble sydd sammen, og jeg fikk ha henne på brystet i noen minutter. Tårene rant og jeg følte en enorm lettelse da legen sa at hun ikke kunne finne noe galt med henne på dette tidspunktet. Nå gjenstod det bare å ta blodprøver for å finne ut om blodplateverdiene hennes var i orden.

Jeg ble trillet inn til observasjon etter keisersnittet, og lå der ganske medtatt i omtrent tre timer. Sykepleieren som tok hånd om meg var veldig hyggelig, og ettersom jeg våknet mer til hadde vi en koselig samtale mens jeg ventet på å kunne røre bena mine igjen.
Den siste halvtimen jeg lå der kom det en annen pleier for å ta over da hun som var der skulle ha lunsj, og hun var av den mindre hyggelige typen...
Det første hun gjorde var å påpeke at jeg hadde diabetes og at det skyldtes min overvekt!
Jeg ble litt overrasket av å bli snakket til på denne måten da jeg faktisk lå til oppvåkning etter et keisersnitt. Jeg var ganske følelsesmessig ustabil og sårbar. Mine tanker var hos babyen jeg akkurat hadde født, og følelsene var et stort rot etter ni måneders bekymring for antistoffer mot blodplater og hjerneblødninger.
Deretter fortalte hun meg at jeg var nødt til å gå ned MANGE kilo dersom jeg skulle få et godt liv. Hun var så ekkel! Hun kunne like gjerne ha stått der og ropt ut: Din feite gris! For det var akkurat slik hun hørtes ut i hvordan hun snakket til meg.
Og så gikk hun for å gjøre noe annet... Jeg lukket øynene litt, og da jeg åpnet dem, var hun der igjen for å fortsette å trakasere meg. Du ble vel ikke fornærmet for at jeg kalte deg tykk? sa hun. For jeg som fagperson må uttale meg når jeg ser slike tilfeller som deg. Det føltes som å bli slått når man ligger nede. Og jeg som i de fleste tilfeller vet akkurat hva jeg skal si og slår til med en styrke som kan skremme fanden på flatmark, stummet bare til. Jeg orket ikke å ta opp denne kampen. Men jeg tenkte det at dette stygge kvinnemenesket ikke kunne ha det godt med seg selv. Og slik hun omtalte seg selv som fagperson, så burde hun også vite når det er greit å ta opp et slikt emne, og ikke minst vite noe om den man tar slikt opp med.
Jeg lå der og forbannet henne langt inn i svarteste helvette!

Og så ble jeg endelig trillet ned på avdelingen der Knut-Henrik ventet med vår nyfødte baby. Den vakreste lille prinsessen vi noen gang har sett! jeg fikk henne opp på brystet og følte en varm glede bre seg ut i brystet mitt.
Jordmor kom inn til oss og fortalte at svarene på blodprøvene hadde kommet, og hun kunne med glede meddele oss at alt var normalt med babyen vår! Tårene mine sto omtrent en meter ut i rommet, jeg kunne ikke tro at det var sant! Ni måneder med bekymring for det ene og det andre kunne legges dødt! Vi var så heldige som hadde fått et helt frisk barn.

Jeg var rusa på positiv energi og allerede fem timer etter keisersnittet sto jeg opp av sengen. Jeg hadde blitt mamma til Maria Rubicon som hverken trengte blodoverføring eller lange sykehusopphold. smiley

  • Comments(4)//blog.verarubicon.com/#post358

Ventetiden er snart over

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Sun, January 01, 2012 09:56:51
Nå har jeg gått gravid i en evighet, og det føles spesielt lenge ettersom jeg har vært i så dårlig form. Den lille energien jeg har hatt har gått med på å ta meg av Leon, ellers har jeg omtrent bare sittet i en stol og strikket de siste månedene. Takk og lov for at jeg har Knut-Henrik som alltid stiller opp og gjør hva det skal være for sin lille familie.

Vi kom oss helskinnet igjennom julen også, selv om jeg for det meste har sittet på en kontorstol med hjul de gangene jeg har måttet utføre noe arbeid. Det funker fint å henge opp klesvaska fra en stol, for ikke å snakke om å lage middag til sultne familiemedlemmer. smiley

I dag er det den første dagen i det nye året 2012, og det er kun snakk om få dager til vi er en familie på fire. Hodet er fullt av tanker, og jeg både gleder og gruer meg til dagen kommer.
Jeg gleder meg noe helt vanvittig til å få møte Maria for første gang og se hvordan hun ser ut, men jeg gruer meg veldig til selve inngrepet og jeg er så veldig redd for å få noen dårlige beskjeder om hennes helsetilstand. Alt ser veldig bra ut hittil, og legene oppfordrer oss til å håpe på at alt er bra med henne, men frykten for lave blodplateverdier og blødninger er hele tiden til stede.


Vi ønsker alle et godt nytt år og at 2012 blir et begivenhetsrikt år for oss alle, og lykke til med alle nyttårsforsetter! Jeg, for min del, har planer om å gå ned et par buksestørrelser i januar! smiley

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post357

32 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Thu, December 08, 2011 19:10:17
I dag er jeg i graviditetsuke 32+4 og har vært til en ny undersøkelse på Rikshospitalet.
Det ble tatt en grundig ultralydundersøkelse og legen studerte hjernen til babyen for å se etter eventuelle blødninger. Jeg har lenge gått og lurt på om jeg har en baby i magen som allerede har fått en hjerneblødning ettersom jeg har antistoffer mot blodplater, og da Leon ble født visste ikke legene om hans hjerneblødning oppsto i magen eller under keisersnittet.
I dag kunne ikke legen se noen tegn til blødninger! Hjernen hadde en fin symetri og hun målte babyen til å være omkring 1850 gram. Tenk, en hel kilo mer enn hva Leon veide da han ble født!

Jeg tok også en god liter i blodprøver i dag. Det var nå den avgjørende blodprøven ble tatt, nivået av antistoffer som jeg har mot blodplater.
Det er disse verdiene som avgjør når Maria skal bli tatt med keisersnitt. Svaret på disse prøvene får jeg i underkant av fjorten dager, og jeg er skikkelig spent på hvordan det ligger an og på når jeg skal få se babyen min!
Hvis alt går etter planen, så ser det ut til at det blir tidlig i januar 2012, og det hadde vært greit å bli ferdig med julen først.


  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post353

26 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, October 25, 2011 13:07:16
Nå er vi inne i svangerskapsuke 26 og jeg har vært på en ny kontroll på Ahus i dag.
Under ultralyden utfordret jeg legen til å være den første som helt sikkert kunne se hvilket kjønn babyen har, og den utfordringen tok han!
Det gikk ikke lang tid før han kunne fastsette kjønnet, og vi har hatt rett hele tiden, vi venter på Maria Rubicon!!

I uke 26 er babyen omtrent 900 gram stor og måler 31 cm. Vår baby er litt større enn dette og det kan tyde på at vi har kommet litt lenger! Etter legens beregninger er Maria allerede 1100 gram! Hun er altså 200 gram større enn det Leon var da han ble født i uke 30! Det suser noen tanker igjennom hodet mitt, og jeg er veldig lykkelig for at vi er over den kneika som heter 840 gram...

Alt ser veldig bra ut med Maria, og vi kan ta det med ro og vente i spenning til hun kommer. Jeg er vel den som gleder meg aller mest til jul i år, og jeg har til og med strikket en julekjole til babyen i tilfelle hun skulle finne på å komme til oss innen det.



Det kan tenkes at det passer til neste jul også ;)

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post350

20 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Fri, September 16, 2011 09:54:34
Nå er babyen 25 cm lang og veier omtrent 325 gram.

Vi var på Rikshospitalet igjen i går og så på ultralyd. Alt ser fortsatt helt normalt ut og legen kunne ikke finne noen guttetiss denne gangen heller. Men som han sa, så var det litt vanskelig å se ettersom navlestrengen ligger i mellom bena og dekker for.
Vi vet det er jente vi! Knut-Henrik har visst det hele tiden, så for han har det aldri vært noe tvil. Og jeg vet det nå fordi graviditeten er noe annerledes fra da jeg gikk med Leon. Og mer vet alltid best!?

Jeg har derfor, for sikkerhets skyld, strikket en rosa sparkebukse til Leons lillesøster Maria Rubicon. smiley

Skulle det mot formodning vise seg å være en gutt, så er det vel ingen som faktisk ser forskjell på gutter og jenter det første året om man ikke tar en titt i bleia... Så rosa sparkebukse blir det uansett! smiley
  • Comments(2)//blog.verarubicon.com/#post343

18 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Fri, September 02, 2011 21:43:06
I går var jeg og mamma på Rikshospitalet og så på babyen igjen. Jeg er nå i uke 18 og terminen er satt til 31.01.2012.

Alt ser fortsatt bra ut og i går så vi på hjernen, hjertet, magesekk og nyrer. Ryggeraden er som perler på en snor og babyen en kjempe aktiv. Jeg kjenner svært lite spar ennå, men det er nok fordi at morkaken ligger på framsiden og tar i mot alle bevegelser.

Jeg har fortsatt ikke fått noe konkret svar på antistoffene jeg har mot blodplater og måtte ta en ny runde med blodprøver i går. Jeg vet vel mer neste gang jeg er inne til kontroll vil jeg tro.

Knut-Henrik er overbevist om at vi venter en jente og han sier vi ikke engang trenger å få det bekreftet, det ER en jente!
Legen brukte lang tid på å finne ut hva slags kjønn det er og etter 10 minutter, så sa hun at hun ikke kunne anbefale meg å kjøpe hverken blå eller rosa klær ennå da det var litt vanskelig å få et godt bilde. Men hun sa også at hun kunne ikke finne noen guttetiss heller... Da er det kanskje en jente da? Mer sikker blir vi om to uker da vi skal inn til en ny undersøkelse, så fortsettelse følger ;)


Her er babyen 18 cm lang og man ser tydelig at den strekker hodet bakover.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post341

17 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Wed, August 24, 2011 14:53:07
Nå er jeg inne i den 17 uken i svangerskapet allerede. Babyen vokser som den skal og magen min ser ut som om jeg har kommet godt over 17 uker...
Om en uke skal jeg på den ordinære ultralyden og da vil vi mest trolig få vite kjønnet på babyen også. Gjett om jeg er spent!

Jeg blir tett fulgt opp på Ahus i forbindelse med diabetes og er til kontroll hver fjortende dag, i tillegg blir jeg fulgt opp på Riksen på grunn av at jeg hadde kraftige antistoffer mot blodplater da jeg gikk med Leon.
Nå er det blitt tatt blodprøver for å se hvordan dette ligger an og svaret vil jeg få i neste uke. Det ble også funnet ut at jeg ikke hadde de vanligste antistoffene som 2% av befolkningen kan ha, jeg har den sjeldne typen HLA antistoff. Og jeg som trodde at det var sjeldent da det gjaldt bare 2%...!
Det blir derfor tatt forhåndsregler da babyen blir født. Det blir et planlagt keisersnitt omtrent 4 uker før termin og babyen vil få overføring av blodplater så fort den er ute av magen. Kontrollene vil også bli mer hyppige når terminen nærmer seg, slik at legene kan følge ekstra godt med og være forberedt.
Svangerskapet har fått betegnelse som høyrisikosvangerskap.

Tankene mine om dagen er litt opp og ned. Noen ganger glemmer jeg nesten at jeg er gravid, mens andre ganger lurer jeg på hva slags risikosport vi driver med. Tenk om vi får et barn til med en hjerneblødning? Eller tenk om alt skal være helt normalt?
Det hjelper ikke noe særlig at formen er heller laber om dagen heller. Jeg gikk fra å være umåtelig kvalm til å bli kjempe tung med hjertebank og kortpust, med bare et par uker opphold imellom.
Det er slitsomt allerede nå og jeg lurer på om noe av det som plager meg bunner i min redsel for det som kan skje. Jeg sitter og kjenner på hjertet mitt og føler at det øker i tempo, helt til jeg er overbevist om at jeg har fått alt for høyt blodtrykk og at noe er galt med babyen.

Mest av alt tenker jeg at det kommer til å gå bra!


Her er første bilde av min andre baby. Dette ble tatt i uke 15, og her ser dere hode, øyne, nese, hake og en hånd. Jeg synes dette er kjempe gøy, for det ser ut som om babyen hytter med neven til oss! :)

  • Comments(1)//blog.verarubicon.com/#post340

10 uker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, July 05, 2011 07:50:47
I går var jeg på den første konsultasjonen på Rikshospitalet. Vi så fosteret på ultralyd, men ettersom jeg kun er 10 uker på vei, så var det ikke så mye å kontrollere ennå. Hjertet slår og fosteret ble målt til å være 3,2 cm. Det vil si at min beregning om at jeg er i tiende svangerskapsuke er korrekt.

Vi diskuterte i hvilken grad jeg kommer til å bli fulgt opp nå og ettersom det ikke er en genetisk sammenheng med Jacobsen syndrom, så kommer vi ikke til å ta prøver av morkaken. Det er også en risiko for å abortere ved en slik undersøkelse, så det vil vi ihvertfall unngå.
Det vil derimot bli undersøkt om fosteret har andre avvik ved en ultralydundersøkelse gjort av en ekspert, dette skal vi gjøre så tidlig som i uke 13 av svangerskapet. I tillegg vil jeg bli tett fulgt opp i henhold til antistoffer mot blodplater. Det vil også bli et planlagt keisersnitt engang i mellom uke 34 og 36.
Kanskje vi får et romjulsbarn?

Det er litt uvirkelig at det ligger et lite foster i magen, tenk at vi fikk det til! Leon skal bli storebror. smiley
Jeg tenker også en del på hvilken risiko vi løper ved å sette et nytt barn til verden. Vi vet ennå ikke om dette barnet vil bli påvirket av mine antistoffer mot blodplater. Jeg er også veldig redd for at det skal skje det samme denne gangen som da jeg gikk gravid med Leon. Jeg fikk morkakesvikt og Leon måtte tas med hastekeisersnitt i uke 30 da han bare var 840 gram. Jeg frykter tanken om et lengre sykehusopphold igjen, spesielt fordi jeg nå har Leon som jeg helst ikke vil være borte fra.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post333

Kontroll på Riksen

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Mon, July 04, 2011 09:08:51
I dag skal jeg på første kontroll på Rikshospitalet. Jeg fikk en innkallelse der det sto ultralyd og fosterdiagnostikk. Jeg kjenner at jeg er en smule nervøs, men også veldig spent på å få se om alt står bra til med fosteret på ultralyd.
Når det gjelder fosterdiagnostikk, så lurer jeg på hva de skal gjøre? Jeg er bare i svangerskapsuke 10 og trodde jeg måtte være lenger på vei før det var mulig å ta tester. Det sto ingenting spesifisert i innkallelsen jeg fikk, så jeg går nok inn på Riksen som et lite spørsmålstegn.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post331

Svangerskapskvalme

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Mon, July 04, 2011 09:04:13
Fy søren!
Så kvalm som jeg har vært de siste ukene har jeg aldri vært før. Og så lite man får gjort i hverdagen når formen ikke er som den skal! Jeg har omtrent bare ligget på sofaen og synes synd på meg selv i en fire ukers tid og det er helt forferdelig. Men nå ser det ut til at det skal stabiliseres litt. Jeg har kommet til uke 10 i graviditeten og kvalmen har ikke vært så gjeldende de siste dagene.


Takk og lov for radiostyrte leker...
Leon har syntes det har vært kjempegøy å krabbe etter en radiostyrt bil som jeg har styrt med en kontroll fra sofaen når formen har vært som verst. Leon har fått alt jeg har hatt av energi disse ukene, bare synd huset ikke vasker seg selv...


  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post330

Baby Ticker

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Wed, June 08, 2011 23:00:17
Jeg fant noe på nettet som heter Baby Ticker. Jeg skrev inn forventet termin, og plutselig kom denne opp og viste meg hvordan babyen så ut nå. Den følger ukene fremover og viser hvordan fosteret ser ut under utviklingen. Meget spesielt og veldig morro!

  • Comments(3)//blog.verarubicon.com/#post327

Ultralyd!

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, June 07, 2011 19:33:30
Jeg ringte til legesenteret der de utfører ultralyd for å bestille en time så fort som mulig. Jeg håpet det ikke ville ta mange dagene og ble overrasket da jeg kunne komme allerede i dag! De hadde en avbestilling og jeg kunne møte opp om to timer.

Jeg ble kjempe nervøs og stresset selvfølgelig. Nå skulle jeg endelig få vite om fosteret hadde festet seg der det skulle, eller om denne dagen skulle ende med en tur på sykehuset. Jeg ringte til Knut-Henrik og ba han om å være med meg, så han ble bare nødt til å ta et par timer fri fra jobben i dag.

Jeg satte meg i bilen og kjørte i retning Jessheim. Ettersom avstanden ble kortere til legesenteret, jo mer nervøs ble jeg! Jeg kunne kjenne det i hele kroppen og kvalmen gjorde meg grønn i ansiktet.
Knuter'n var allerede kommet frem og ventet på meg ved parkeringen, heldigvis hadde jeg han ved min side denne dagen!

Vi kom omsider inn til legen som skulle undersøke meg, og jeg tok plass i stolen med bena høyt hevet. Ettersom jeg er så kort på vei, så må det tas en innvendig ultralyd for å kunne se noe.
Jeg lå og så i taket mens legen undersøkte. Knuter'n satt på en stol og holdt pusten. Legen sa ingenting på en god stund (som sikkert bare var ett minutt eller noe), så jeg begynte å bli veldig nervøs. Kunne han ikke se noe der? Lå fosteret utenfor livmoren? Stresset hopet seg opp i hodet mitt!
Og så sa legen; Her ser alt bra ut, fosteret ligger der det skal. Jeg hørte at Knuter'n slapp ut luften av lungene sine i et stort AHhhhhhhh! Og jeg lurte litt på om han var i fred med å dåne...
Vi fikk se den bittelille reka som ligger inni magen min, også pekte legen på skjermen for å vise oss det lille hjertet som banket kjempefort! Ikke nok med at det lå på riktig plass, hjertet har til og med begynt å slå!! Å, store glede!!!
Legen målte fosteret til å være 3,1 mm og han antok at jeg var omtrent 6-7 uker på vei!

Leon skal bli storebror!!

  • Comments(2)//blog.verarubicon.com/#post326

Første legekonsultasjon

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, June 07, 2011 19:18:13
I dag var jeg hos min fastlege og fikk bekreftet graviditeten for femte gang. Jeg er jaggu gravid!
Angsten er fortsatt stor og jeg er veldig redd for at fosteret ligger feil denne gangen også. Jeg har virkelig ikke lyst til å ende opp med en operasjon for å fjerne det igjen, slik som sist da det lå i egglederen.

Det positive denne gangen er at jeg er så veldig kvalm og trøtt. Brystene verker og jeg har en ekkel metallsmak i munnen hele tiden. Dette er slitsomme, men gode tegn på at det er som det skal!
Legen min var veldig glad på mine vegne og håpet virkelig alt skulle gå bra denne gangen. Hun skrev henvisninger til alle instanser og påpekte at dette var et høyrisiko svangerskap. Det ser ut til at jeg vil bli fulgt opp på Rikshospitalet denne gangen.
I tillegg skrev hun ut en rekvisisjon på ultralydundersøkelse, for å se hvor fosteret har festet seg.
Legen min tror jeg er omtrent 7 uker på vei allerede, mens jeg tipper på ca 6 uker.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post325

Jeg er gravid!!!

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Fri, June 03, 2011 20:14:49
Jeg kan nesten ikke tro det! Men jaggu så viser graviditetstesten at jeg er gravid.
Vi har prøvd og prøvd, men det har ikke gått. Jeg kjente at jeg var i ferd med å miste motet og var klar for å gi opp hele babyprosjektet for en stund. Helt til jeg for et par dager siden begynte å lure på om det var noe på gang, da jeg var så vanvittig trøtt flere dager på rad.
Jeg tok like godt en test, og den var det to streker på!
Etter tre dager og tre tester, så klarer jeg ikke å holde på hemmeligheten mer! Jeg er gravid!

Alle vet hvor skjørt dette er, så jeg trenger vel ikke å utdype så veldig alle de usikkere momentene. Jeg er så klar over alt som kan gå galt, men det føles jo så bra! smiley
Jeg har bestemt meg for å dele dette med dere, uansett hvordan utfallet blir. Jeg håper mest på glede!


  • Comments(10)//blog.verarubicon.com/#post324

Blodplatemangel

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Fri, March 18, 2011 09:26:05
Jeg leste akkurat en artikkel på babyverden.no om risikosvangerskap der antistoffer mot blodplater var temaet. Les artikkelen her: http://www.babyverden.no/no/Nyheter/Blodprove-av-gravide-kan-redde-barn-med-blodplatemangel/


Jeg synes det er veldig skummelt at det ikke er standard å ta en slik blodprøve i hvert eneste svangerskap. Dette gjelder omtrent femti barn hvert år og utfallet kan i verste fall være dødelig om det ikke blir behandlet allerede i magen. Det er kun de kvinnene som allerede har født et barn med blodplatemangler som får denne blodprøven. Hvis man vet om en risiko, hvorfor ikke ta forhåndsregler? Det er jo bare en enkel blodprøve...

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post272

Antistoffer mot blodplater

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Wed, March 16, 2011 18:58:55
Jeg fant en artikkel på det store medisinske leksikon på nettet om antistoffer mot blodplater. Og jeg synes det ikke er like ille etter å ha lest dette. Artikkelen finnes her: http://www.snl.no/.sml_artikkel/neonatal_alloimmun_trombocytopeni
Jeg har allerede bestilt time hos fastlegen min for å på nytt ta prøver for å kontrollere dette antistoffet. Jeg har ikke gitt opp ennå og jeg har planer om å finne ut alt jeg kan om dette. Hvis vi har oddsene med oss, så skal vi vurdere assistert befruktning. Koste hva det koste vil!

  • Comments(2)//blog.verarubicon.com/#post271

Gynekolog

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, March 15, 2011 21:39:08
I dag var jeg hos gynekolog for å se litt nærmere på "Prosjekt baby". Som nevnt tidligere her på bloggen, er det en del faktorer med i bildet som gjør det vanskelig å bli gravid og dette diskuterte vi i dag.
Det at jeg har vært gravid utenfor livmoren tidligere og at jeg bare har en eggstokk gjør det litt komplisert å få dette til spontant. 20 mai i fjor måtte jeg inn på Ahus og operere ut et foster som hadde satt seg i egglederen. Faren for at et nytt foster skal sette seg der igjen er stor, og så har jeg bare denne ene egglederen. Derfor anbefalte gynekologen meg å ikke bli spontant gravid, men heller å vurdere kunstig befruktning. Han tok en ultralyd i dag og kunne se at det lå flere egg i eggstokken og det er derfor mulig å ta ut et egg.

Vi snakket også om mitt problem med antistoffer mot blodplater og at det kan være en stor risiko for både meg og en eventuell ny baby. Resultatet av denne legetimen er at vi sitter igjen med et stort valg om å bli gravid og å velge oss et barn til som kan bli påvirket av mine antistoffer mot blodplater. Det er også både vondt og leit å få alt dette bekreftet igjen. Selv om jeg har visst om disse komplikasjonene lenge, så ble jeg skikkelig lei meg da det på nytt ble konstatert. Jeg hadde vel av en eller annen grunn håpet at dette hadde blitt bra og at gynekologen skulle si til meg at det ikke var noe i veien med meg. Jeg fantaserte til og med at han skulle si til meg at jeg allerede var gravid og at fosteret lå der det skulle. Selvfølgelig var jeg ikke det.

Jeg felte et par tårer i bilen på vei hjem for å hente Leon i barnehagen, deretter skjerpet jeg meg og var hyggelig og snakket med alle jeg traff i barnehagen. Hodepinen kom raskt etter at jeg kom hjem og da Leon sovnet, la jeg meg på sofaen og sov et par timer. Jeg våknet med den samme triste følelsen som da jeg la meg og resten av kvelden har gått med på å diskutere for og i mot med Knut-Henrik. Han har veldig lyst på et barn til han også, men han er også redd for at det skal skje både meg og det nye barnet noe.

Vi har Leon, vårt stjernebarn. Og et alternativ er å være fornøyd med det og prise oss lykkelig for at vi klarte å lage ett barn. På en annen side så kan det gå helt fint å lage et barn til med kunstig befruktning også, men det har vi ingen garanti for. Og jeg er hundre prosent sikker på at jeg vil få dårlig samvittighet for resten av livet dersom jeg får et barn til med lave blodplateverdier og hjerneblødning når jeg i utgangspunktet vet at det kan være en fare for dette.

Det koster en del penger å utføre en kunstig befruktning også, men det tenker vi ikke så mye over. Det koster uansett mye penger å ha barn og vi er villige til å investere i barna våre. For å se litt anderledes på det, så investerer vi allerede mye mer penger i bilene vi har kjøpt oss... Det å bruke penger på barna er derfor ikke et vanskelig valg å ta. Da får vi huslån, billån og barnelån. smiley

Vi har fortsatt ikke bestemt oss helt for hva vi skal gjøre, men vi ble enige om å finne litt mer ut om hvilke oppfølginger jeg vil få under et eventuelt svangerskap og i hvilken grad det går an å forebygge for antistoffene mot blodplater. Jeg får ringe fastlegen i morgen og forhøre meg litt.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post270

Akupunktur mot barnløshet

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, March 08, 2011 20:45:38
I morgen skal jeg til akupunktur for andre gang. Jeg leste meg opp om akupunktur på nettet og jeg ble anbefalt av min venn Karen-Marie om å ta akupunktur for å bedre sjansene for å bli gravid.
Akupunktøren setter nåler for å rette opp balansen i hormonene. Jeg er kjempe spent på om dette gir noen effekt.

  • Comments(1)//blog.verarubicon.com/#post262
Next »