Vera Rubicon

Vera Rubicon

Skriver om verdens tøffeste Leon!

...og vår situasjon med Jacobsen syndrom, Paris-Trousseau syndrom, Cerebral Parese, hjerneblødning og det å være mamma til et funksjonshemmet barn.

Kromosomavvik

Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Wed, February 03, 2010 23:28:02

Det har ved flere anledninger kommet opp et tema til diskusjon om når man burde ha fått vite om barnet man venter har et avvik eller ikke. Jeg har hørt mødre si at de er veldig skuffet over leger ved ultrlyd som sier at alt er brå også viser det seg at barnet har et syndrom senere.

Da jeg gikk gravid med Leon var jeg på ultralyd hver fjortende dag der en lege fortalte meg at alt så fint ut hver eneste gang. Det eneste han kunne påpeke var at barnet så litt lite ut, men ellers ingen avvik. Det var først i svangerskapsuke 30 at de oppdaget at det var noe alvorlig feil og Leon ble tatt med keisersnitt.

Nå som Leon er over 1 år gammel og vi har hatt tid til å bearbeide alt som har skjedd og alle diagnoser, så vet jeg at det beste for meg var å få vite om hans tilstand da jeg fikk vite det. Hvis jeg hadde fått beskjed om at jeg bærte på et barn med et syndrom eller at det var fare for livet hans midt under svangerskapet, så tror jeg at jeg hadde blitt gal. Jeg hadde vært så utrolig redd for det ukjente og det hadde ikke vært bra for meg i det hele tatt.
Dette i tillegg til at jeg faktisk var overbevist om at det faktisk var noe galt med barnet som lå i magen. Jeg var unormalt dårlig i hele svangerskapet og jeg var sikker på at han ville dø inne i magen når som helst. Jeg drømte til og med om det og jeg husker at jeg fortalte dette til jordmoren ved siste kontroll og da hadde jeg til og med kommet så langt i svangerskapet at jeg kjente sparkene hans hele tiden.

Også lurer jeg på; Hvis man faktisk fikk vite under svangerskapet at det var noe galt, hva skulle man ha gjort da?? Hva ville jeg ha gjort? Man kan jo risikere å få vite det så sent at det ikke er noen valgmuligheter og da blir man bare redd. Og i mitt tilfelle om man skulle hatt et valg, skulle jeg ha valgt å abortere en Leon??? Leon som er det beste i livet mitt. Leon som har gjort meg til et bedre menneske.

Også kommer jeg til det spørsmålet om hvis vi skulle fått flere barn når vi allerede har et barn som trenger litt ekstra. Hva gjør vi hvis vi får enda et barn med spesielle behov? Alle ønsker seg at barna deres er friske og normale, men burde man ikke ta høyde for at alt ikke alltid er og vil bli normalt når man bestemmer seg for å få barn? Det er ingen som vet hvor haren hopper, så selvom utgangspunktet er optimalt, så betyr jo ikke det at man slipper unna livets skarpe svinger. Hva om barnet ditt skulle komme ut for en ulykke og bli handikappet?

Tankene kverner om dette temaet og jeg vet at jeg aldri kunne vært i stand til å ta bort et barn. Jeg tror vi er skapt til å takle det vi får her i livet og hvis det er slik at jeg skulle få to barn med spesielle behov, så er det fordi jeg har så mye kjærlighet og styrke inni meg til å betjene den oppgaven. Jeg tror man faktisk må ta høyde for at ting kan skje, for man kan ikke stå der i ettertid for å kreve en byttelapp på det livet man har fått tildelt.

  • Comments(0)//blog.verarubicon.com/#post167