Vera Rubicon

Vera Rubicon

Skriver om verdens tøffeste Leon!

...og vår situasjon med Jacobsen syndrom, Paris-Trousseau syndrom, Cerebral Parese, hjerneblødning og det å være mamma til et funksjonshemmet barn.

Ultralyd!

Prosjekt babyPosted by Vera Rubicon Tue, June 07, 2011 19:33:30
Jeg ringte til legesenteret der de utfører ultralyd for å bestille en time så fort som mulig. Jeg håpet det ikke ville ta mange dagene og ble overrasket da jeg kunne komme allerede i dag! De hadde en avbestilling og jeg kunne møte opp om to timer.

Jeg ble kjempe nervøs og stresset selvfølgelig. Nå skulle jeg endelig få vite om fosteret hadde festet seg der det skulle, eller om denne dagen skulle ende med en tur på sykehuset. Jeg ringte til Knut-Henrik og ba han om å være med meg, så han ble bare nødt til å ta et par timer fri fra jobben i dag.

Jeg satte meg i bilen og kjørte i retning Jessheim. Ettersom avstanden ble kortere til legesenteret, jo mer nervøs ble jeg! Jeg kunne kjenne det i hele kroppen og kvalmen gjorde meg grønn i ansiktet.
Knuter'n var allerede kommet frem og ventet på meg ved parkeringen, heldigvis hadde jeg han ved min side denne dagen!

Vi kom omsider inn til legen som skulle undersøke meg, og jeg tok plass i stolen med bena høyt hevet. Ettersom jeg er så kort på vei, så må det tas en innvendig ultralyd for å kunne se noe.
Jeg lå og så i taket mens legen undersøkte. Knuter'n satt på en stol og holdt pusten. Legen sa ingenting på en god stund (som sikkert bare var ett minutt eller noe), så jeg begynte å bli veldig nervøs. Kunne han ikke se noe der? Lå fosteret utenfor livmoren? Stresset hopet seg opp i hodet mitt!
Og så sa legen; Her ser alt bra ut, fosteret ligger der det skal. Jeg hørte at Knuter'n slapp ut luften av lungene sine i et stort AHhhhhhhh! Og jeg lurte litt på om han var i fred med å dåne...
Vi fikk se den bittelille reka som ligger inni magen min, også pekte legen på skjermen for å vise oss det lille hjertet som banket kjempefort! Ikke nok med at det lå på riktig plass, hjertet har til og med begynt å slå!! Å, store glede!!!
Legen målte fosteret til å være 3,1 mm og han antok at jeg var omtrent 6-7 uker på vei!

Leon skal bli storebror!!

  • Comments(2)//blog.verarubicon.com/#post326