Vera Rubicon

Vera Rubicon

Skriver om verdens tøffeste Leon!

...og vår situasjon med Jacobsen syndrom, Paris-Trousseau syndrom, Cerebral Parese, hjerneblødning og det å være mamma til et funksjonshemmet barn.

En litt annerledes førjulstur

Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Wed, November 23, 2011 13:50:11

Foto: Lisbeth Falling


I syv uker har vi gledet oss og planlagt en førjulstur til København. Vi bestilte båttur med DFDS med julebuffet og en lekker luksus lugar og skulle virkelig kose oss. I københavn var planen å reise til Tivoli på julemarked og handle julegaver i spennende Danske butikker.
Det var min mor, Leon og jeg som pakket sakene og dro sist søndag, men lite visste vi hvordan utfallet ville bli...
Vi kom ombord på båten og installerte oss på en av de fineste lugarene de har, med dobbeltseng, eget soverom, stue og balkong!


Båten var pyntet til jul og vi spiste fantastisk god julemat på julebuffeten. Der hadde de alt man kan tenke seg av gode juleretter, kaker og desserter.

Da første kvelden kom, maten var spist og Leon skulle legge seg, satt min mor og jeg på lugaren og skravlet og koste oss. Jeg begynte å kjenne en litt rar følelse i kroppen og fornemmet en kvalme, men ettersom vi hadde spist en god del julemat og jeg faktisk er i graviditetsuke 30, så bekymret jeg meg ikke spesielt over dette.
Men da morgenen kom, stilte saken seg noe anderledes...

Vi ankom København 9.30, og innen kl. 10 skal alle passasjerer være av båten og det er ingen ombordstigning igjen før kl. 11. Med sterke smerter i magen og styrt oppkast, var det ingen mulighet for meg å forlate båten. Mamma gikk ned i informasjonen og spurte om ikke vi kunne være så snill å få lov til å bli på båten da hennes gravide datter var kjempesyk. Det var i orden, men de anbefalte oss om å reise på skadestuen i København. Vi hadde vel egentlig ingen planer om å gjøre det, men etter 10 minutter banket det på lugar dørene og der sto selveste kapteinen og ville snakke med oss. Han fortalte at han var syvbarnsfar og hadde selv fått en datter i uke 29, og med det hadde full respekt for gravide damer. Han sendte oss avgårde, da han var redd han ikke kunne garantere for min sikkerhet på reisen hjem for de hadde ingen leger ombord i båten.
Vi fikk stelt oss og reist avgårde, jeg trillende ut av båten i en rullestol og spyposen klar i hånda med Mamma og Leon på slep.

Taxien tok oss avsted igjennom Københavns julepyntede gater og helt frem til Rigshospitalet! Der ble jeg tatt godt i mot og med min historikk med Leons fødsel, ble jeg virkelig tatt på alvor. Jeg fikk en grundig undersøkelse av babyen i magen og av min egen allmentillstand. Babyen i magen hadde det helt fint, men det var litt værre med meg... Feber, smerter, oppkast og ustabilt blodsukker er ikke noe å tulle med, så legen ville ha meg på sykehuset til neste dag. Men det ville ikke jeg! Jeg hadde en båt jeg skulle ta hjem til Oslo, og det var bare noen få timer til avgang.

Legen prøvde alt han kunne for å overtale meg om å bli igjen på sykehuset, og jeg forstår det godt da jeg var veldig syk, men det var ikke snakk om fra min side. Jeg skulle være med sønnen min hjem! Legen spurte da om han kunne få hente inn sin kollega for å la henne overtale meg, da jeg svarte at han kunne hente så mange kollegaer han bare ville, for jeg skulle hjem til Norge uansett!

Samma hvor syk jeg er, så har jeg fortsatt bein i nesa! Og jeg kunne kjenne på min egen kropp at det sto ikke om livet det ene døgnet før jeg var tilbake i Norge igjen og kunne oppsøke mitt eget sykehus.
Etter en time med overtalingsforsøk av to leger og to jordmødre, var jeg på vei tilbake i taxien til båten med et skriv i hånda der det sto at de Danske læger ved Rigshospitalet på det kraftigste anbefaler indlæggelse, idet vi endu ikke ved, hvilken retning den kliniske tilstand går imod. inf. om at hun risikerer ukontrollabel infektion og blodsukre.

Vel ombord i båten, krøp jeg under dyna og ble der til vi var i Oslo igjen. Heldigvis var mamma frisk og opplagt og kunne ta seg av Leon. Gjett om jeg var fylt til randen av dårlig samvittighet for de to! Det ble jo overhode ingen kosetur dette!

Nå er vi heldigvis hjemme igjen og jeg har vært innom Ahus for å sjekke at alt er i orden, og det er det, så nå tar jeg meg et par dager på sofaen mens Knut-Henrik tar seg av absolutt alt annet. Leon er jo heller ikke helt i form om dagen og han trenger masse omsorg, så jeg er veldig takknemlig for å ha Knut-Henrik her som stiller opp 100%.

  • Comments(3)//blog.verarubicon.com/#post352