Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Sat, April 17, 2010 11:19:25Den 10 juni flytter vi inn i et nytt hus!! Dette er ingen hvem som helst hus, men akkurat DET huset vi ønsket oss og som vi gjorde alt for å få også ble det endelig vårt!
Huset er bygget i 2006 og er derfor helt nytt og alt er på ett plan (med en loftsetasje der det er gjesterom og en ekstra stue) og veldig gunstig for Leon. Vi får plass til alle hjelpemiddlene til Leon og han får stor nok plass til å bruke dem også. I dag er alle hjelpemidlene stablet i stua og vi må gå slalom imellom og det sier seg selv at Leon ikke får full utbytte av dem heller.
Det nye huset vårt ligger rett ved der vi bor idag, så det blir ikke lange veien å flytte tingene våres heller.
Da vi satt i kontraktsmøte med selgerene og akkurat var ferdige med må skrive under på kontrakten, så sa salgerene til hverandre: "skal vi si det til dem nå?" Jeg kjente jeg stivnet litt til og fikk en isklump i magen, hva kunne det være de skulle si? Var det noe galt?? Heldigvis var det ikke det, de lurte bare på om vi trengte noen møbler. Ja, sa jeg selvfølgelig, men ville ikke ta i for mye, for ting koster alltid litt ekstra, derfor sa jeg at vi kunne jo ha trengt en oppvaskmaskin ihvertfall. Det var da de slapp bomba og sa at vi kunne få hva vi ville av møbler i huset gratis. GRATIS???!! Oh boy!!! Så vi reiste hjem til selgeren dagen etter og kunne peke ut hva vi ville ha av møbler og alt var jo så lekkert! Det endte med at vi sa at vi tok det dem ikke ville ha med seg, så vi flytter inn i et fullt møblert hjem den 10 juni!
Vi gleder oss veldig mye til å flytte inn og det skal bli så gøy å legge ut bilder av vårt nye hjem når vi har kommet oss i orden.
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Sat, April 17, 2010 08:32:30Her er vårt nye familiemedlem Romantica av Rubicon
Romantica er en viltfarget somali og hun er 8 år.
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Tue, March 16, 2010 12:18:28Ettersom rekkehuset vårt er over tre plan, så var vi nødt til å legge dette ut for salg slik at vi kunne få oss en bolig der det er tilrettelagt for Leons funksjonshemminger. Vi trenger derfor et hus der alle de viktigste rommene er på ett plan. Trapper er ikke så heldig hvis han må sitte i rullestol og det er nødvendig med store og åpne rom.
Vi la boligen vår ut for salg og etter første visningsrunde, så ble den jaggu solgt! Vi var også så heldige at rekkehuset vårt ble solgt til en utrolig hyggelig dame som jeg fikk god kontakt med.
Nå må vi få iorden finansieringen vår og skyndte oss med å legge inn bud på det huset vi har sett oss ut. Vi har funnet det perfekte hjemmet for Leon som ligger ute til salgs nå, men papirarbeidet i kommunen tar litt tid, så vi venter utålmodige på å få et klarsignal på å legge inn bud. Vi krysser uansett alt vi har for at alt går i orden og at vi får vår drømmebolig!!!
Jeg gleder meg til å kunne legge ut bilder av vår nye bolig!!!
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Fri, March 05, 2010 07:41:10Vi er bare mennesker med ulik oppfattelsesevne, tanker og følelser. Vi er unike og fantastiske og så utrolig forskjellige!!
Nå snakker jeg om mennesker generelt, men også om oss. Knut-Henrik og jeg er veldig ulike og vi har sjeldent samme oppfattelse av hva vi opplever. Vi er begge fornuftige mennesker og vi har jo alltid rett, så det sier seg selv at vi i stor grad kan finne på å irritere oss over den andre.
Det er her Jarl kommer inn i bildet, vår utrolige familieterapeut! Vi har jevnlige møter hos han uansett om vi har gode eller dårlige dager. Det er bare så deilig å sette av en stund til snakking, fortelle hva vi har på hjertet og selvfølgelig få satt ord på ting som ikke er like bra også. Det er jeg og Knut-Henrik som står for snakkingen, Jarl er mer som et filter, en katalysator og han er så flink til å stille de rette spørsmålene og føre samtalen inn på det som er viktig.
Det er ofte vi går inn til et slikt møte der spesielt jeg er sliten og lei hele opplegget hjemme, på sykehuser, hverdagen etc og etter en time eller to hos Jarl så danser jeg sprudlende ut igjen. Alt er fint og jeg blir til en kvittrende nyforelsket tenåringsjente.. 
Nå har vi det for det meste alltid bra og hjemmet vårt er fyllt opp av kjærlighet, men når ting er litt tøft og man er sliten av alt som følger med det å ha et funksjonshemmet barn, så er glasset vårt allerede fyllt og det er lettere å irritere seg over små bagateller.
Det å gå til familieterapeut er gull verdt for vår familie og forhold. Vi er overhodet ikke i en krise i forholdet, men ved å ta seg tid til å snakke ut om ting slik vi gjør, så forebygger vi eventuelle problemer.
Sist vi var hos Jarl og snakket om tanker og følelser og fikk spørsmålet om hva det var som gjorde at vi var så bra sammen, så sa Knut-Henrik høyt og tydelig; "Jeg er vilt forelsket i Vera!" Wow...!! For en fantastisk følelse det var å høre han si det.
Det er helt fantastisk hvordan Jarl klarer å finne frem alt det beste i oss og hvordan vi kan sitte der i bare en time og kjenner hvordan kjærligheten til hverandre brer seg ut i kroppen som en varm sol brer seg ut over en grønn sommereng.
Vi har det godt i vår lille familie. Lykken smiler til oss og vi er velsignet med verdens herligste barn. Vi som alle andre trenger bare et lite spark i rævva en gang i blant. 
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Wed, February 03, 2010 23:28:02Det har ved flere anledninger kommet opp et tema til diskusjon om når man burde ha fått vite om barnet man venter har et avvik eller ikke. Jeg har hørt mødre si at de er veldig skuffet over leger ved ultrlyd som sier at alt er brå også viser det seg at barnet har et syndrom senere.
Da jeg gikk gravid med Leon var jeg på ultralyd hver fjortende dag der en lege fortalte meg at alt så fint ut hver eneste gang. Det eneste han kunne påpeke var at barnet så litt lite ut, men ellers ingen avvik. Det var først i svangerskapsuke 30 at de oppdaget at det var noe alvorlig feil og Leon ble tatt med keisersnitt.
Nå som Leon er over 1 år gammel og vi har hatt tid til å bearbeide alt som har skjedd og alle diagnoser, så vet jeg at det beste for meg var å få vite om hans tilstand da jeg fikk vite det. Hvis jeg hadde fått beskjed om at jeg bærte på et barn med et syndrom eller at det var fare for livet hans midt under svangerskapet, så tror jeg at jeg hadde blitt gal. Jeg hadde vært så utrolig redd for det ukjente og det hadde ikke vært bra for meg i det hele tatt.
Dette i tillegg til at jeg faktisk var overbevist om at det faktisk var noe galt med barnet som lå i magen. Jeg var unormalt dårlig i hele svangerskapet og jeg var sikker på at han ville dø inne i magen når som helst. Jeg drømte til og med om det og jeg husker at jeg fortalte dette til jordmoren ved siste kontroll og da hadde jeg til og med kommet så langt i svangerskapet at jeg kjente sparkene hans hele tiden.
Også lurer jeg på; Hvis man faktisk fikk vite under svangerskapet at det var noe galt, hva skulle man ha gjort da?? Hva ville jeg ha gjort? Man kan jo risikere å få vite det så sent at det ikke er noen valgmuligheter og da blir man bare redd. Og i mitt tilfelle om man skulle hatt et valg, skulle jeg ha valgt å abortere en Leon??? Leon som er det beste i livet mitt. Leon som har gjort meg til et bedre menneske.
Også kommer jeg til det spørsmålet om hvis vi skulle fått flere barn når vi allerede har et barn som trenger litt ekstra. Hva gjør vi hvis vi får enda et barn med spesielle behov? Alle ønsker seg at barna deres er friske og normale, men burde man ikke ta høyde for at alt ikke alltid er og vil bli normalt når man bestemmer seg for å få barn? Det er ingen som vet hvor haren hopper, så selvom utgangspunktet er optimalt, så betyr jo ikke det at man slipper unna livets skarpe svinger. Hva om barnet ditt skulle komme ut for en ulykke og bli handikappet?
Tankene kverner om dette temaet og jeg vet at jeg aldri kunne vært i stand til å ta bort et barn. Jeg tror vi er skapt til å takle det vi får her i livet og hvis det er slik at jeg skulle få to barn med spesielle behov, så er det fordi jeg har så mye kjærlighet og styrke inni meg til å betjene den oppgaven. Jeg tror man faktisk må ta høyde for at ting kan skje, for man kan ikke stå der i ettertid for å kreve en byttelapp på det livet man har fått tildelt.
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Mon, February 01, 2010 22:48:55
Også dro vi på sydentur igjen!
Nå har det seg slik at min mor og far allerde hadde bestilt denne turen til Playa'n for et halvt år siden og vi skulle overraske dem ved å bare komme til hotellet deres, men i siste liten, så hang min søster og hennes datter seg på turen og skulle ta samme fly som gamlingene, så da ble vi nesten nødt til å avsløre overraskelsen en uke før avreise. Men det skortet allikevel ikke på overraskede ansikter da de fikk greie på det!
Så da ble det til at vi tok oss 9 dager ferie med sommer, sol og bading på vakre Playa del Ingles. Knut-henrik har jo fortsatt pappaperm, så hvorfor ikke benytte seg av at vi har fri og er friske til en spontan ferietur? Jeg tenker som så at det er nok av de tunge dagene og man vet aldri hva morgendagen bringer, derfor må man ta tak i det gode og unne seg positive opplevelser.
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Mon, February 01, 2010 19:36:18Gubben er hjemme... HELE tiden! Først ble jeg ganske så stresset av det, men etter noen dager syntes jeg det var godt å ha han hjemme. Det er rart med hva man venner seg til og jeg må innrømme at jeg har satt stor pris på de 8-9 timene jeg og Leon har hatt hjemme alene på hverdagene. Selvom jeg syntes det var slitsomt at det bare var jeg som måtte gjøre jobben med Leon og far som tok seg av kosen på kvelden.
Også var Knut-Henrik hjemme og kunne ta del i alle avtalene vi har med Leon, DET var deilig det. Han kjører oss rundt og han tar ansvaret for Leon når jeg har lyst til å gjøre noe annet.
Nå er de 6 ukene med pappaperm snart over og jeg synes det har gått veldig fort. Det har vært utrolig deilig å være to om alle oppgavene vi har, selvom det har blitt litt mer husarbeid på meg...
Menn som går hjemme søppler utrolig mye..!! he he
Det er ingen tvil om at Leon og pappa elsker hverandre og de har begge to hatt veldig godt av å være så mye sammen denne tiden.
Knuter'n & VeraPosted by Vera Rubicon Mon, January 04, 2010 22:11:56This is my beautiful mother who always are there for us. I love you so much Mami, you are my best friend!!!!
